Nå har tiden kommet til å publisere bilder og filmklipp fra vår fantastiske tur til Balkan, nærmere bestemt Kroatia og Bosnia Hercegovina.
Håper du er tålmodig med oss, for problemene har kommet på løpende bånd. PC`en til Øyvind tok kvelden i løpet av turen, derfor ble det ikke helt som planlagt. Men nå har han fått demontert PC`en, tatt vare på harddisken med alle bildene våre og hivd resten.
Vi kommer jevnt og trutt å legge ut både tekst, bilder og filmklipp på denne siden. Dette er ikke noe for svake nerver. Det var fullt kjør fra morgen til kveld. Vi starta turen med å døgne! Viktige stikkord:
Kaffe
Mat
Billige ting
Is
Lite søvn
Heng med, og kos dere med godt, helt uinteresant lesestoff.
Turen starter 0215: Avreiser fra Fr.stad. Tomas dra fra Iversen etter litt saft og en broedskive. 0300: Vi moeter Kristin og Marius paa By the way, Moss. Naa er vi 6 som kjoerer to biler. Tomas, Rebekka, Stine, Oeyvind, Marius og Kristin. 0445: Vi parkerer bilen paa Gardermoen og moeter Christer og Berit. Gjengen er fulltallig.
Flyturen til Kroatia 0550: Vi staar
i koe for aa sjekke inn, men Berit og Christer kommer ikke ut paa andre siden. 0600: Vi venter fortsatt paa Christer og Berit. 0615: Endelig kommer de. Christer hadde skrevet feil paa internett da han bestilte bilettene. Paa begge bilettene sto det Christer Grandal. Og da fikk jo Berit litt problemer med aa komme med flyet. Men etter noen krokodilletaarer og litt flaks faar Christer gjort om bilettene uten aa betale noe. 0700: Flyet letter\ 1000: Vi lander i Kroatia. Alt gikk bra paa flyet. Her ser dere Rebekka sove i 7 minutter. Det var nydelig, sa hun. 1010: Da vi skal ut av flyet blir det masse stress. Alle skal ut i en ventende buss. Vi skal transporteres til terminal-bygget. Etter aa ha brukt 10 minutter paa aa stappe bussen 110% full, kan vi endelig kjore. 1010: Sjaafoerne girer opp i 1. gir, saa kommer han saa vidt opp i 2. gir, men da bremser han. Vi er framme! Turen tok 24 sekunder! Dubrovnik! 29. april
10.15: Kaffe gjengen star alle i ko for uttak av penger av en automat. Lang ko med turister bak oss. Kaffe&Kanari tar seg god tid og blir utrolig nok sist i koen av en eller annen grunn. Bussen ute stor klar for avgang vi har vert ute for o sjekke bussen nor den kjorer, so den var ok til Dubrovnik. Da alle i gjengen endelig er klare for o komme ut av dora for so go til bussen kjorer bussen…… Vi klor oss litt i hodet….
11.15: Endelig ankommet Dubrovnik.Vi planlegger o finne et billig sted for alle o sove so vi ikke blir lurt av noen innbyggere so vi mo betale dobbel pris eller bo i en kjeller full av bakgaardskatter og rotter. Vi beveger oss til gamlebyen. Titter litt rundt for o se noen o sporre om et sted o bo. En sot liten dame kommer mot oss o tilbyr et sted o bo for et par netter. JA! Den tar vi! Vel den grundige reesurchen vor kan vi bare le av … eller…. Men den snille dama hadde ikke en 8-manns-leilighet, men to 4-manns-leiligheter. Derfor gikk jentene sammen med dama først, mens guttene venta på at hun skulle komme til bake og vise oss vår leilighet. Etter en halvtime kom en liten jente på 12 år løpende. Hun sa at vi skulle følge henne på kroatisk-engelsk og heftige armbevegelser. Vi skulle bare opp en gate, ned en gate, opp en trapp, bort et smug, ned en gang, opp en trapp, en trapp til og enda en, så var vi der… Men hun løp! Hun løp som om det gjalt livet! Vi måtte bare følge etter for ikke å miste den lille jenta av synet… Det gikk så bord, stoler og turister forsvant unna som bowlingkjegler. Etter å ha oppnådd en meget god tid på 800-meter`n var vi framme. Svetten rant i store elver nedover ansiktet. Vi hilste på husverten, som Christer etterhvert fikk langt oppi halsen. Men det startet bra, da… =)
Det rare var at jentene endte opp med en luksusleiliget og guttene fikk en gammel rønne av et sted å sove. Etter en knallhard runde med pruting (prutingene skjedde etter bildet over er tatt) måtte vi alikevel betale mer en jentene… Jentene hadde integrerte kjøleskap, integrert microovn, fin dusj, spotlight i taket, etc… Guttene hadde tidenes minste toalett. Men ikke nok med det. Det var også en kombinert dusj. Det var så trangt der inne at man måtte sitte på toaltettskåla mens mans dusjet. En noe spesiell opplevelse… Bilde1: bad/toalett hos guttene Bilde2: Utsikt fra guttenes stuevindu Bilde 3: Utenfor guttenes leilighet Bilde 4: Bakgården til jentene, med egen ute-restaurant! Bilde 5: Se bilde 3 Bilde 6: Christer viser fram at jentene hadde air-condition. Øyvind var misunnelig Bilde 7: Hvem er denne mystiske mannen som hadde hedersplassen i gangen til leiligheten til guttene? Er det en gammel frier? Bilde 8, 9 og 10: Utsikten fra guttenes terasse Bilde 11: Øyvind lager enten frokost eller kveldsmat. Vet ikke om klokka er ni på kvelden eller ni på morgenen… Video: Marius har vært på do
12.00: Vi er glade i kaffe men iblant blir vi veldig sultne. Mange hyggelige restauranter o velge mellom. Finner en koselig restaurant og slor oss ned. Vi bestiller noen retter og er veldig spente pa hva vi egentlig har bestilt. Mye fiskeretter o velge mellom. Vi knipser bilder, og for endelig maten. 12.30: Mmm maten er jo so der:) Tomas har bestilt en kroatisk nationalrett og var veldig fornoyd med at han endelig har bestilt noe han liker, siden tidligere erfaringer ikke alltid har vert like vellykket. Viser stolt frem kjottstykket med tomatsaus. (“,) Splosj.. alle fikk en drope tomatsaus over seg og den hvite fine genseren til Tomas er ikke fullt so hvit lenger. Genseren saa naermest ut som en blodig, fille brukt under en kamp med en gjeng serbere.
Alle spiste opp maten og alle satt rundt med forskjellige inntrykk av smaken. Kunne f.eks Christer og Marius faa magesjau etter spising av blekkspruttentakler baade kokt og fritert?? Men alt i alt saa var det et veldig bra maaltid med hygge og sosialt samvaer pae topp. 13.30: Vi gikk bort fra restauranten med fulle mager og et smil om munnen, og hadde som maal aa fylle magen med den utrolig herlige isen som blir solgt i hovedgaten i gamle byen. Utseendet paa den isen kunne faa hver en munn til aa fraade av is-besettelse.
Tomas klarte jo selvfolgelig aa miste isen paa disken til is-damas utrolige fortvilelse. Tror det kom noen kroatiske gloser etter at vi gikk fra is-butikken…. 14.00: Sondagen er varm!!! 25-30 grader og svettemerker er paa alles t-skjorter, turen gaar til stranden rett utenfor gamle byen. Horte rykter om 20grader i vannet…
Alle hadde jo selvfolgelig tatt med seg badeutstyr…bortsett fra Marius. Han gikk til en lokal butikk og fikk tak i en shorts som angivelig skulle vaere i storrelse L. Marius gikk tilbake til stranden med et glis om munnen, fordi han sannsynligvis hadde trodd at han hadde gjort et roverkjop paa en shorts storrelse L til 160kuna. Etter aa ha brukt ca 10min bak en palme paa aa skifte, sa han bare: “den er for liten….”. Storrelsene er smaa her i landet mente han.. Han fikk til slutt laane en shorts av Stine:)
Video 1-3: Bading. Sjekk ut disse gutta. Makan til pyser skal du lete lenge ettter. Legg merke til de to jentene som kommer ruslende, og det prate-surret i bakgrunnen. Meget ok. Guttene kom seg i vannet til slutt. (en noe femi avslutning av Tomas….)
16.00: Disse klokkeslettene er ikke saa veldig noyaktige for aa si det mildt. Inntrykkene fra denne dagen er saa mange at det er vanskelig aa holde ordren paa klokkeslettene. Men det er hva vi opplevde som er det viktige, ikke naar paa dognet det skjedde, eller hva???? 16:30: Jeg tror den halvtimen gikk med paa aa spise nok en is med 2-3 kuler. Det ble ikke noe kjeft fra is-dama paa Tomas denne gangen. Utover ettermiddagen bestemte vi oss for aa gaa ut av gamle-byen og utforske Dubrovnik litt naermere. Turen gikk til havnen (Dubrovnik-port). Dette er havneomraadet hvor turist-baater og private seilskuter har sine plasser. Gatene paa motsatt side inneholder diverse smaa butikker og pub’er, men kanskje ikke saa aktuelt for oss englebarna på tur;)
Marius ledet an. Vi skulle bli kjent med byen. Vi gikk på lang lang rekke. Ingen trodde vel vi var turister?? hehe.. Legg merke til hvor flink Marius er til å holde flokken samlet ved å holde en kvist i været, slik at alle ser hvor leder`n er! hehe..
Gaaturen var kanskje i det meste laget for noen av oss, nar det til slutt endte med at Stine og Rebekka la seg paa gresset midt i en rundkjoring paa selveste motorveien i byen for aa slappe litt av. Uheldig som de var saa var ikke underlaget saa tort som det skulle vaere….kanskje rompepartiet paa buksa til Stine var et bevis paa det?? Jepp, stemmer…mye flekker der ja..
Det var rett og slett uaktuelt for oss aa gaa den samme veien tilbake til Old City, saa Marius tok iniativet til aa skaffe en buss fra havneomraadet og tilbake. Buss nr. 6, var losningen. Stappfull av svette turister med daarlige deodoranter og noen hadde visst valgt aa dusje 1 gang i uken istedet for 3 og de fleste med ulike spraak og aksenter. Denne byen inneholder rett og slett for mye turister! 21.00: Det er tid for en ekstraordinaer middag. Det var litt frem og tilbake paa om vi skulle spise middag paa takterrassen i leiligheten til guttene eller ut paa restaurant. Marius med sin forforende og lokkende stemme klarte paa et skremmende vis aa faa alle til aa velge restaurant med stil. Det ble en liten klesskode. Det tok litt tid med aa finne en god restaurant men samtidig veldig koselig med levende lys…(Marius ville ha levende lys). Valget ble ganske saa enkelt etterhvert. Vi motte paa den mest ambisiose og selgeraktige servitoren i hele restaurant bransjens historie. Hans maate aa skaffe gjester til hans restaurant paa var helt unikt. Om det saa var mennesker 1-50m unna, saa viste han en saa profesjonell tilnaerming til sitt arbeid at vi falt pladask hele gjengen. Paa en maate saa hadde vi kanskje ikke noe valg..? Han mente at all maten var Hollywood saa.. Dessuten var han en skikkelig fotball entusiast som henviste til baade Lillestrom og Vaalerenga. Denne karen likte vi rett og slett!!:). Maten var utsokt, og latteren satt lost, det ble baade “Steak and pepper-biff with mushrooms” med en delikat saus. (Siklet og hvit-oyet til tomas kom stadig vekk naar han fraatset i seg saus) Saa skandinaviske som vi er saa ble det ikke saa mye driks… hmm.. (Der vi spiste ligger til venstre, rett ned trappa!) Video 1: Christer prøver å sette seg inn i den lokale kaffe-kulturen, og vil veldig gjerne vite hvordan denne Turkish-coffee blir laget. Legg merke til svaret til servitøren… hehe… Video 2: Kaffe-ekspert Beritos analyserer denne merkelige Turkish-coffee.
Det var enda en tur til is-baren ved leiligheten hvor fraatsinga ble det for en siste gang for vi gikk til seng. Mange hadde dognet siden Lordagen, og inntrykkene fra sondagen var saa mye at vi folte at vi allerede hadde vaert her i flere dager. Christer stakkar var paa veg i sovn allerede i staende stilling paa gata, og latter og rod-sprengte oyer var det eneste vi fikk hore og se.
Vi satt paa en krakk fra 23.20 til 24.00 for aa vente til midnatt, fordi paa denne turen saa er det ingen som faar legge seg for klokken 24.00. Ellers blir den personen sendt hjem… Det er dealen paa teamtur kaffe&kanari 2007. Det gikk 5 minutter for alle sovnet stille inn med hodet fullt av inntrykk og positive opplevelser. Alle maatte motes ved Is-baren kl: 09.00 neste morgen. Dette er bare begynnelsen…..
09.00: mottes vi paa hjornet utenfor is-butikken. Derifra gikk alle aatte storfornoyde inn i gamlebyens trange steingater mot en liten alt-mulig-butikk vi hadde oppdaget kvelden for. Etter innkjop av frokost og et ubestemt antall te-pakker, tuslet vi ivrig mot den store, beromte muren som omringer hele den gamle by. Midt oppe paa muren, blant store mengder overivrige turister, fant vi oss et koselig hjorne hvor vi satte oss ned og spiste turens forste frokost. 10.30: Vi finner oss en trivelig internett-cafe for aa oppdatere bloggen vaar. Intens tekstproduksjon og hjerneaktivitet (vanskelig aa huske alt naar det skjer saa mye!!) er det som skjer i tillegg til en helt vanvittig opplasting og sortering av de mange bildene som er blitt tatt det siste dognet. Her blir vi sittende en halvannen times tid, for vi haster videre. 12.00: Seks av aatte sprinter mot leilighetene for aa hente sitt “drivers licence” – tid for scooterleie!! 14.00: En gang ma bli den forste, sa vi leide likegodt 5 scootere pa balkan! Og det tok ikke lang tid for vi gled rett inn i tut&kjorkjoremonsteret. Gi gass, ligg pa hornet og hap pa det beste… Nei, ikke helt det samme som snoscooter… Men veldig moro! 14.20: Vi drar til buss-stasjonen for a kjope billetter til Mostar. Like siden av buss-stasjonen ligger noen butikker. I hap om endelig a fa shoppet litt, parkerer vi pent (!!) utenfor det som viser seg a vare en matbutikk. Vi far iallefall kjopt litt frokost til i morgen. 14.50: Tomas er pa jakt etter ny bukse, siden han bare har med seg 1.. Christer hjelper gledelig til, men alle buksene er for hoye i livet.. Finner en fin bukse til slutt da=) 15.15: Aiaiai.. Nar tomas er ferdig med a kjope bukse, er allerede krisin og marius i gang med middagen pa en restaurant pa taket av kjopesenteret. Vi bestiller ogsa mat. Christer far sin etterlengtede kroatiske kebab, men det eneste som kan minne om kebab er loken… Vi har funnet ut at vi mangler en brahissig kar i kaffe&kanari-gruppa! En som kan sla i bordet nar ting ikke er som det skal og kjefte kelner’n huden full. Det tok kun 40 min a lage 3 pizza’er, for selvfolgelig ma jo deigen forheve. Det er jo noe alle vet.. Ikke det beste vi har smakt.. Servicen var ogsa helt elendig, sa vi betalte vel ikke helt det vi skulle. Pa vei ut til den kjempetrange heisen (det gar minst 7 personer inn da..) henta den meget misfornoyde kelneren oss igjen. Han var lite blid, for det mangla jo noen kuna. Til slutt,da det manglet bare en kuna, gav han opp, rista pa hodet og gikk surt inn igjen… 15.59: Vi kjører for å fylle bensin på scooterene, men bensinstasjonen stenger før alle har kommet fram og
betjeningsmannen nekter å åpne krana når baktroppen kommer..
Vi fant imidlertid en annen stasjon ikke mange minuttene unna, så det løste seg. Der traff vi 6 andre
norske turister på scootere (heldigvis nesten de eneste norske turistene vi så i dubrovnic, men det
var jo nok av andre turister). 16.15: Vi tar en tur opp bakkar og berg, opp til det stoore korset. 16.34: Christer er nær ved å kjøre utfor et stup på hundrevis av meter.
Kveldens opplevelser i tilfeldig rekkefølge:
Vi kjørte over den store broa.
Spiste middag på en fantastisk gate-restaurant!! Hollywood! De som jobba der sto på no enormt.
Forbipasserende mennesker ble på en merkelig måte overbevisst om at de var sultene og at de bare
kunne sette seg rett ned og få servert de herligste retter på få minutter mens kelnerne sprang rundt
og fleipa mens de ramsa opp norske fotballspillere.
Trøtte og slitne gikk vi og la oss i guttenes leilighet, hvor det er en dobbelseng og to
enkeltsenger, men fint plass til alle;) eh.. nei.. det var nok ikke det som skjedde.. selvom den
inbilske utleiedama i første etasje kanskje så for seg litt av hvert.. aiaiai, you like my boys..
Her skal Rebekka, Paparazzia og restaurantguide, skrive om det som skjedde mellom oppvåkningsfasen og 15.29…
1530: Vi ankommer den “nye” bussterminalen i Dubrovnik som vi skal ta buss videre til Bosnia fra. Bussen går ikke før om en halvannen time så vi tenker at da kan vi rusle litt rundt og se på handlegaten. Øyvind tar på seg bagasje-vakt-oppgaven. Belønningen er et magasin og en halvliter appelsinjuice. 1535: Mens vi rusler nedover handlegaten merker vi at de fleste butikken er stengt. Det er da turleder Hofmo påpeker at det er 1.mai. (For de som ikke vet det er 1.mai en fridag over store deler av verden…) 1545: Vi oppdager en lekeplass og Marius, Tomas og Stine kaster seg på karusellen og
roper: “Gi oss fart, masse fart.” Christer ser ikke noe problem å ta på seg den oppgaven og gir dem den farten han klarer. 1546: Beskjedene om å stoppe karusellen hagler rundt om på lekeplassen. Når den endelig stopper, ligger det tre kaffeogkanari-personer strødd rundt. 1548: Marius står fortsatt på alle fire og mumler ett eller annet. 1555: Marius får endelig stablet seg på bena. 1646: Bussen som skal frakte oss til Bosnia ankommer bussterminalen 1647: Vi stabler bagasjen inn i bussen og det er da vi får vårt første møte med den
barske bosniske billettkontrolløren. Med sigaretten godt plassert i venstre munnvike, mumler han ett eller annet fra den høyre munnvike. 1649: Det viser at vi må betale 1 euro (10 kuna) for bagasjen. Rebekka prøver seg på
en norsk fleip til den barske mannen. Han snur seg rundt og knurrer til Rebekka
mens røyken står ut av neseborene hans. 1735: Bussen stopper og inn kommer det en brysk tollpoliti. Han sjekker passene og
bussen videre. “Nå er vi Bosnia”, tenker kaffeogkanari-gjengen. 1812: Christer sitter å hører på musikk mens hans ser den barske billettkontrolløren på benet til Christer og mumle ett eller annet. 1813: Mannen reiser seg og tramper hardt og bestemt mot oss. Han peker ned mot våres idet han holder seg for nesen og grynter. Vi tar på oss skoene og han rister på hodet før han går å setter seg igjen. 1826: En ny passkontroll. Øyvind påpeker at vi er fortsatt i Kroatia. Stemmingen blir litt nedtrykt. Men etter historier om at vi slapp unna hissige bosniske tollere med gummihansker og pulver ventende ved tollbua med ingen vinduer, blir stemningen betydelig bedre. 1912: Den siste og avgjørende tollkontrollen. Den barske bussbosnieren samler inn alle passene og koster faktisk på et seg smil idet han samler inn Rebekka sitt pass. Rebekka puster lettet ut. 1951: Bussen svinger inn på bussterminalen i Mostar. Kusinen til den bosniske-trønderske kontakten vår møter oss for å haie to taxier. Tomas og Christer setter seg inn i den ene taxien. Inn kommer også to bosniske damer som viser seg å være bosatt i Kongsberg. De skal tilfeldigvis i naboblokken som vi skal bo i. I den andre taxien sitter Mariuso, Kristinos, Berit og Øyvind. Rebekka og Stine blir igjen på busstasjonen grunnet. 2008: Utenfor blokken hvos vi skal bo, blir vi møtt av en meget hyggelig ung dame som viser oss leiligheten. Leiligheten er overrasket fin med dør, opppusset kjøkken og en nydelig balkong med utsikt over elva Neretva. 2019: Rebekka og Stine kommer til kaffeogkanari-residence. Velkommen! 2115: 1. mai fins også i Bosnia gitt. Det meste er stengt men “Pepe Grill” på hjørnet holder åpent. Bestilingen lyder på 8 Pljeskavica (en meget god lokal rett, ifølge de norsk-bosniske damene som lurte seg med inn i den ene taxien), 8 porcija (pomfrit) og 8 szjeklacivizketresjekteivopivo (pepsi). Tilsammen ble det 280 NOK. 35 NOK pr. pers. 2135: Maten smakte bra, bortsett fra at alt var godt dyppet nedi fett. 2155: Semifinalen mellom Liverpool og Chelsea avgjøres på straffe etter
ekstraomganger. Liverpool vinner 4-1 på straffe og Tomas danser jubeldansen sparker med rak rist kaffekoppen til Christer bortover stuegulvet. Goal! 2156: Tomas har sluttet å danse jubeldansen og står nå på alle fire med masse papir i hånden til stor jubel for resten av kaffeogkanari supoortergjengen. 0030: TA dynen fatt, sov godt inatt, du min kjære skatt!
Siste kommentarer